Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
lydighet;
det å holde orden;
tukt (1)
Eksempel
- vise disiplin;
- holde disiplin i klassen
- - kadaverdisiplin
  - selvdisiplin
felt innenfor et fagområde eller en sport;
jamfør gren (1, 4)
Eksempel
- geometri er en matematisk disiplin;
- ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing
- - fagdisiplin
  - skidisiplin

innordne seg

Betydning og bruk

underordne seg, tilpasse seg;

Eksempel

han tar det som det kommer, og innordner seg

innordne

verb

Opphav

etter tysk einordnen

Betydning og bruk

plassere inn i et system;

jamfør ordne (1)

Eksempel

detaljene må innordnes i helheten

Faste uttrykk

innordne seg
underordne seg, tilpasse seg
han tar det som det kommer, og innordner seg

husmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húsmaðr

Betydning og bruk

om eldre forhold: mann som får bruke et stykke jord av en gårdbruker mot visse plikter, særlig arbeidsplikt
i overført betydning, særlig i flertall: folk som må underordne seg andre
Eksempel
- vi godtar ikke en avtale som gjør oss til husmenn i vårt eget land

underordne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sortere under;
føye etter;
gjøre avhengig av
Eksempel
- underordne egne ønsker (under) det felles beste
refleksivt:
Eksempel
- underordne seg autoritetene
som adjektiv i presens partisipp:

Faste uttrykk

underordnende konjunksjon
subjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)